Tømmerhauger på grunner mellom holmer med krattskog i elva Åsta i Hedmark i mai 1969

Tømmerhauger på grunner mellom holmer med krattskog i elva Åsta i Hedmark i mai 1969. Når først noen stokker satte seg fast på slike steder, var det om å gjøre for fløterne å løsne det raskt, ellers ville det bygge seg opp store virkeskvanta, som det ville bli vanskelig å få løst mens vannføringa i elva var stor nok til at fløtinga kunne gått lett unna. Hvis vannstanden rakk å synke betydelig før haugene var løst, kunne det bli mange tunge tak for fløterne, og i elver med mange steinskjær og grusører kunne det bli vanskelig å få tømmeret «utfløtt» før neste sesong. Åsta har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Vi vet ikke eksakt hvor dette fotografiet er tatt, men det er åpenbart fra den nedre delen av vassdraget, altså på Vangs eller Åmots grunn. Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget

Verankerd op Kilder – names Kilder in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.