Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Tømmerstabler på snødekt mark ved Vesterenga i Elverum om vinteren

Tømmerstabler på snødekt mark ved Vesterenga i Elverum om vinteren. Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift i 1964. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer. Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet. Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram. I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser. Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma. Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg. De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter. For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag. Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport

Tømmerstabler på snødekt mark ved Vesterenga i Elverum om vinteren.

Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift i 1964. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer.  Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet.  Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram.  I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser.  Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma.  Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg.  De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter.  For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag.  Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport.

Tømmerstabler på snødekt mark ved Vesterenga i Elverum om vinteren (1964).

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Hollum, Sverre.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names Hollum in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Analyse
✦ Geanalyseerd met een taalmodel (LLM) – samenvatting en labels uit de brontekst, nog niet door een mens gecontroleerd
Maker
Hollum, Sverre
Jaar
1964
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op Hollum – names Hollum in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.

Meer zoals dit