Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Nybygd fløtingskar i Glomma ved Bingen i Sørum kommune i Akershus

Nybygd fløtingskar i Glomma ved Bingen i Sørum kommune i Akershus. Dette er et såkalt «rierkar» eller «riarkar». Atholdslenseanlegget her besto av drøyt 50 såkalte steinfylte tømmerkistekar som var forankret i pæler som var drevet ned i elvebotnen. Disse pælene og tyngden i steinmassene skulle bidra til å stabilisere lensekarene, som ble utsatt for stort trykk fra elvestrømmen og de enorme tømmermengdene som skulle holdes igjen her i påvente av ledig kapasitet ved sorteringsanlegget ved Fetsund, altså vid innløpet til innsjøen Øyeren, seks-sju kilometer lengre nede i vassdraget. Noen av lensekarene hadde et noenlunde kvadratisk grunnplan på cirka 10 X 10 meter, men var kunne likevel trues av trykket. For å gjøre dem mer motstandsdyktige fant fløtingsingeniøren Johs. Johannesen i 1912-13 på at han kunne utstyre «firkantkara» med et plogformet påbygg på motstrøms side. Tømmeret ble presset opp på og over denne plogen, «riar’n». Dermed ble «rierkaret» eller «riarkaret» mer trykket ned mot elvebotnen enn det ble skjøvet i strømretningen. Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning – vi ser «riar’n» - fra baksida, over den steinfylte tømmerkista. Fotografiet ble tatt i 1961

Nybygd fløtingskar i Glomma ved Bingen i Sørum kommune i Akershus.  Dette er et såkalt «rierkar» eller «riarkar». Atholdslenseanlegget her besto av drøyt 50 såkalte steinfylte tømmerkistekar som var forankret i pæler som var drevet ned i elvebotnen. Disse pælene og tyngden i steinmassene skulle bidra til å stabilisere lensekarene, som ble utsatt for stort trykk fra elvestrømmen og de enorme tømmermengdene som skulle holdes igjen her i påvente av ledig kapasitet ved sorteringsanlegget ved Fetsund, altså vid innløpet til innsjøen Øyeren, seks-sju kilometer lengre nede i vassdraget. Noen av lensekarene hadde et noenlunde kvadratisk grunnplan på cirka 10 X 10 meter, men var kunne likevel trues av trykket.  For å gjøre dem mer motstandsdyktige fant fløtingsingeniøren Johs. Johannesen i 1912-13 på at han kunne utstyre «firkantkara» med et plogformet påbygg på motstrøms side. Tømmeret ble presset opp på og over denne plogen, «riar’n». Dermed ble «rierkaret» eller «riarkaret» mer trykket ned mot elvebotnen enn det ble skjøvet i strømretningen.  Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning – vi ser «riar’n» - fra baksida, over den steinfylte tømmerkista. Fotografiet ble tatt i 1961.

Nybygd fløtingskar i Glomma ved Bingen i Sørum kommune i Akershus (1912).

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Hollum, Sverre.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names Hollum in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Analyse
✦ Geanalyseerd met een taalmodel (LLM) – samenvatting en labels uit de brontekst, nog niet door een mens gecontroleerd
Maker
Hollum, Sverre
Jaar
1912
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op Hollum – names Hollum in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.

Meer zoals dit