Maskinbarket tømmer på Storvelta ved elva Flisa i Solør våren 1964

Maskinbarket tømmer på Storvelta ved elva Flisa i Solør våren 1964. Storvelta var en av mange terminalplasser Glomma fellesfløtingsforening fikk bygd ved hovedløpene i det vassdraget de brukte som transportåre for tømmer. At det ble mulig å samle stadig mer av fløtingstømmeret på slike steder hadde sammenheng med at det ble opparbeidet et vidgreinet nett av skogsbilveger i løpet av de førse to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Her kunne tømmeret hentes med lastebiler og kjøres til terminalplasser av denne typen. På denne måten kunne man avvikle fløtinga i de miste sidevassdragene - åer og bekker der fløtinga hadde vært svært arbeidskrevende og sårbar på grunn av begrenset tilgang på vann. Oppsamlinga av store mengder tømmer på slike terminalplasser muliggjorde også mekanisering av barkinga, som tidligere ble gjort på hogstteigene med øks og barkespader som hjelpemidler. I streng vinterkulde kunne manuell barking legge beslag poå 40-50 prosent av arbeidstida til skogsarbeiderne. Oppsamling av store mengder tømmer på terminalplasser som denne gjorde det interessant å investere i robuste, men kostbare barkemaskiner (jfr. SJF.1994-00825). Etter barkinga skulle tømmeret ligge og tørke litt, slik at det fikk god oppdrift når det ble slått på vannet for fløting til industrien ved nedenforliggende deler av vassdragene. Dette bildet viser såkalte strøvelter, der tømmeret er lagt i floer parallelt med vassdraget med mellomliggende strøstokker. Denne tilleggingsmåten gav tømmeret god lufting, og den muliggjorde raskt og effektivt utislag når vannføringa ble slik at det passet å starte fløtinga. Da dette fotografiet ble tatt lå det fortsatt is på elva

Verankerd op Hollum – names Hollum in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.