Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Inspeksjon av steinfylt tømmerkistekar ved Bingen lenser i Sørum i Akershus vinteren 1963

Inspeksjon av steinfylt tømmerkistekar ved Bingen lenser i Sørum i Akershus vinteren 1963. Fotografiet viser tre menn foran et digert (cirka 10 X 10 meter), delvissnødekt lensekar som stakk opp av isen. Akkurat denne lensekartypen ble kalt for «rierkar» fordi den var utstyrt med en plog i motstrøms retning, der midtaksen – «ryggen» – ble kalt for «rier». Lensekarene ved Bingen, som var fastpunkter for lensene, som i høysesongen skulle holde på store tømmermengder på motstrøms side, i påvente av at mannskapet ved sorteringsanlegget på Fetsund et par kilometer lengre nede var klare til å motta tømmeret. Poenget med den skråstilte rierløsningen var at tømmeret ikke bare skulle øve press i strømretningen, men også ned mot elvebotnen. I ekstreme tilfeller kunne fløtingstømmeret presses over rierkaret uten å ødelegge det. Denne typen lensekar ble først utviklet av ingeniøren Johs. Johannesen omkring 1912-1913. Han ble ansatt i Christiania Tømmerdirektion i 1902, og ble forfremmet til direktør i 1907. Denne posisjonen hadde han helt fram til 1948. I mellomtid var Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) fusjonert med Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). I sitt daglige virke var Johs. Johannesen hele tida nært knyttet til driften av lenseanleggene ved Fetsund og Bingen

Inspeksjon av steinfylt tømmerkistekar ved Bingen lenser i Sørum i Akershus vinteren 1963.  Fotografiet viser tre menn foran et digert (cirka 10 X 10 meter), delvissnødekt lensekar som stakk opp av isen.  Akkurat denne lensekartypen ble kalt for «rierkar» fordi den var utstyrt med en plog i motstrøms retning, der midtaksen – «ryggen» – ble kalt for «rier».  Lensekarene ved Bingen, som var fastpunkter for lensene, som i høysesongen skulle holde på store tømmermengder på motstrøms side, i påvente av at mannskapet ved sorteringsanlegget på Fetsund et par kilometer lengre nede var klare til å motta tømmeret.  Poenget med den skråstilte rierløsningen var at tømmeret ikke bare skulle øve press i strømretningen, men også ned mot elvebotnen.  I ekstreme tilfeller kunne fløtingstømmeret presses over rierkaret uten å ødelegge det.  Denne typen lensekar ble først utviklet av ingeniøren Johs. Johannesen omkring 1912-1913.  Han ble ansatt i Christiania Tømmerdirektion i 1902, og ble forfremmet til direktør i 1907.  Denne posisjonen hadde han helt fram til 1948.  I mellomtid var Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) fusjonert med Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening).  I sitt daglige virke var Johs. Johannesen hele tida nært knyttet til driften av lenseanleggene ved Fetsund og Bingen.

Inspeksjon av steinfylt tømmerkistekar ved Bingen lenser i Sørum i Akershus vinteren 1963 (1963).

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Hollum, Sverre.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names Hollum in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Maker
Hollum, Sverre
Jaar
1963
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op Hollum – names Hollum in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.

Meer zoals dit