Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner…

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. På det stedet der dette bildet er tatt har elva gravd seg en passasje gjennom grusen på en av de mange skrinne furumoene i området. Til venstre i bildet kan vi skimte hvordan en del av fløtingstømmeret hadde satt seg fast ved en stor stein i elveløpet samtidig som noe hadde blitt liggende langs ei steinør ved den ene elvebredden. Slike hindringer skapte merarbeid for fløterne, og i etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Ved høyre bildekant lå det en del bjørkeved. Slikt virke ble ikke fløtet for industriell bearbeiding ved den nedre delen av Glomma-vassdraget. Bjørkeveden gikk nok stort sett til oppvarming i lokale husholdninger

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. På det stedet der dette bildet er tatt har elva gravd seg en passasje gjennom grusen på en av de mange skrinne furumoene i området. Til venstre i bildet kan vi skimte hvordan en del av fløtingstømmeret hadde satt seg fast ved en stor stein i elveløpet samtidig som noe hadde blitt liggende langs ei steinør ved den ene elvebredden.  Slike hindringer skapte merarbeid for fløterne, og i etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Ved høyre bildekant lå det en del bjørkeved. Slikt virke ble ikke fløtet for industriell bearbeiding ved den nedre delen av Glomma-vassdraget. Bjørkeveden gikk nok stort sett til oppvarming i lokale husholdninger.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner… (1964).

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Hollum, Sverre.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names Hollum in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Analyse
✦ Geanalyseerd met een taalmodel (LLM) – samenvatting en labels uit de brontekst, nog niet door een mens gecontroleerd
Maker
Hollum, Sverre
Jaar
1964
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op Hollum – names Hollum in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.

Meer zoals dit