Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Ung ekornjeger i Trysil i Hedmark, fotografert med gevær og fjorten ekorn…

Ung ekornjeger i Trysil i Hedmark, fotografert med gevær og fjorten ekorn, som han åpenbart har skutt den vinteren dette fotografiet ble tatt. Vi vet ikke hvem den unge mannen er eller når bildet ble tatt, men antrekket (nikkersbukser og en tynn, mønstret genser) og frisyren («bakoversveis») gjør det naturlig å tenke seg at bildet kan være fra andre halvdel av 1940-åra eller 1950-åra. Jegeren har tredd hodene på ekornene inn på ei snor eller en ståltråd som er forankret i ytterenden av den ene skåka fra en meiedoning, som er lagt mot en cirka en meter høy stolpe. Jegeren holder den andre enden av snora eller ståltråden i hoftehøyde, slik at de døde gnagerne med sine lange haler trer fint fram mot det snødekte engarealet bakenfor. Denne unge mannen drev sannsynligvis ekornjakt først og fremst fordi skinnet – gråverk – hadde en betydelig omsetningsverdi. En annen faktor som, ved siden av jaktopplevelsen, stimulerte til slik jakt, var en viten om at ekorn spiste fugleegg, og dermed bidro til å holde bestandene av andreattraktive, jaktbare arter nede

Ung ekornjeger i Trysil i Hedmark, fotografert med gevær og fjorten ekorn, som han åpenbart har skutt den vinteren dette fotografiet ble tatt.  Vi vet ikke hvem den unge mannen er eller når bildet ble tatt, men antrekket (nikkersbukser og en tynn, mønstret genser) og frisyren («bakoversveis») gjør det naturlig å tenke seg at bildet kan være fra andre halvdel av 1940-åra eller 1950-åra.  Jegeren har tredd hodene på ekornene inn på ei snor eller en ståltråd som er forankret i ytterenden av den ene skåka fra en meiedoning, som er lagt mot en cirka en meter høy stolpe.  Jegeren holder den andre enden av snora eller ståltråden i hoftehøyde, slik at de døde gnagerne med sine lange haler trer fint fram mot det snødekte engarealet bakenfor.  Denne unge mannen drev sannsynligvis ekornjakt først og fremst fordi skinnet – gråverk – hadde en betydelig omsetningsverdi.  En annen faktor som, ved siden av jaktopplevelsen, stimulerte til slik jakt, var en viten om at ekorn spiste fugleegg, og dermed bidro til å holde bestandene av andreattraktive, jaktbare arter nede.

Ung ekornjeger i Trysil i Hedmark, fotografert med gevær og fjorten ekorn… (1940).

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Søgård, Kjell.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names Haler in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Analyse
✦ Geanalyseerd met een taalmodel (LLM) – samenvatting en labels uit de brontekst, nog niet door een mens gecontroleerd
Maker
Søgård, Kjell
Jaar
1940
Rechten
CC BY-NClicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op Haler – names Haler in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.

Meer zoals dit