Notdraing på Borudodden i Fåberg, på vestsida av Mjøsas nordende, i 1962

Notdraing på Borudodden i Fåberg, på vestsida av Mjøsas nordende, i 1962. Her har fisket etter lågåsild (Coregonus albula) i gytetida om høsten tradisjonelt vært en økonomisk viktig aktivitetet, og not var det viktigste fangstredskapet. Det skal ha vært om lag 70 notvarp i den nederste delen av Lågen og cirka 60 på strekningen mellom Vingnes og grensa mot nabokommunen Biri mens fisket var på det mest aktive. Nota som ble brukt er et bundet innstengingsredskap med maskevidde som er så liten at fisken (i motsetning til når det brukes garn) ikke setter seg fast. Notveven er sydd til en «søkketennol» og en «flætennol». Søkketennolen var bred og tung, med søkker av stein, bly eller jern. Notveven er sydd til en «søkketennol» og en «flætennol». Søkketennolen var bred og tung, med søkker av stein, bly eller jern. Stor tyngde var spesielt viktig på varp – fiskeplasser – der det var stid strøm, for under slike forhold måtte den nedre delen av nota fort ned mot elvebotnen om fisket skulle bli effektivt. Søkketennolen skulle sikre at den nedre delen av nota fulgte elvebotnen, uten å slippe fisk under. Flætennolen hadde flytelegemer av tre eller kork som gav den øvre delen av notveven («bundingen») oppdrift, og dermed bidrog til at den sto som en vegg i vannmassene. I hver ende av notveven, som kunne være sammensatt av flere elementer, som i Fåberg ble kalt for «teiner», var det inndraingstau, som ble kalt «jeiner». Fra gammelt av ble det brukt hampetau, men i nyere tid gikk lågåsildfiskerne over til å bruke kokos, sisal og nylonmateriale. Nøtene kunne ha ulik form og størrelse på ulike varp. Utsettinga ble gjort fra den flatbotnete robåttypen som ble brukt i den nordre enden av Mjøsa, som ble kalt «åfløy». I åfløya var det to menn – en «settar» som rodde i ei høvelig bue ut fra land og deretter innover igjen, og en «bøler» som kastet nota over bord. Deretter skulle nota trekkes langsomt mot land med den fisken notveven omsluttet, som til slutt ville samle seg i en «kile» i midten av nota. Notkast i de stillestående vannmassene i Mjøsa var en atskillig langsommere prosess enn i Lågen, der det var strid strøm. I Mjøsa kunne et notkast ta opptil en time. Her ser vi to fiskere i arbeid. Den nærmeste av dem er Magnus Hagen. Fiskeribiolgen Hartvig Huitfeldt-Kaas' (1867-1841) beskrivelse av notfisket på en lokalitet som minte om den avbildete finnes under fanen «Opplysninger»

Verankerd op Haler – names Haler in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.