Kart over Lindhol lense i nedre Glomma, hvor elva er grenselinje mellom…

Kart over Lindhol lense i nedre Glomma, hvor elva er grenselinje mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Kartet er hentet fra Wilhelm Blakstads bok «Tømmerfløtningen i Nedre Glomma gjennem de siste hundre år» (1939), der det er innbundet som et utbrettsark mellom side 100 og 101. En avtale tømmerhandlerne i nedre Glomma gjorde med grunneierne på Linhol gard i Eidsberg, lensmann Svend Lund og student Morten Dahl, hadde drevet privat lense her også før tømmerhandlerne i 1838 overtok retten til å drive lensa og rett til å bygge brakker for arbeiderne og hus til lensefullmektigen på plassen Nygård mot å godtgjøre grunneierne tre firedeler av lensetollen. Wilhelm Blakstad mente at dette måtte ha vært den første sorteringslensa i Nedre Glomma. Han mener videre at trelasthandlerne innløste lensa fordi tømmermengdene i vassdraget var økende, og at det av den grunn var ønskelig å få kontroll over både lensedriften og kostnadene som var knyttet til den. Kartet viser ei lense som var festet på et skjær tett inntil elvebredden på Låkelandet, på vestsida av elva, sør for Valdisholmen. På østsida av elva antydes det at den ble ført i land sør for bruket Skarpnord, vest for Nygård, og nord for Svartevja. Det antydes imidlertid også at lensa kunne strekkes til et punkt på østre elvebredd sør for Svartevja. Lindhol lense lå cirka to og en halv kilometer nedenfor Vammafossen, noe som i perioder med stor vannføring førte til strid strøm på lensestedet. Wilhelm Blakstad siterer kilder som indikerer at dette problemet ble stadig større etter hvert som tømmermengdene i vassdraget ble større. Dette innebar vanskeligheter for sorteringsarbeidet og store belastninger på lensekonstruksjonen, som ved flere anledninger ble «sprengt». I 1852 vedtok tømmerhandlerne på grunn av slike problemer å flytte lensestedet til Nes og Buskilsrud, cirka tre kilometer lengre nede i elveløpet. De ville imidlertid beholde Lindhol lense som reserveattholdslense. Morten Dahl på Lindhol forlangte likevel betydelige årlige utbetalinger som avsavn for lensetoll, noe tømmerhandlerne etterkom inntil denne rettigheten ble innløst i 1897. Wilhelm Blakstads bok forteller ingenting om kildegrunnlaget for kartet, som åpenbart er tegnet for hans bok. Vi vet følgelig heller ikke med sikkerhet hvilken fase i lensedriften ved Lindhol Blakstad har tenkt seg at kartet skal referere til. En avskrift av kontrakten som ble skrevet da trelasthandlerne overtok Lindhol lense i 1838 finnes under fanen «Opplysninger»

Verankerd op Gerner – names Gerner in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.