Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Kraftverket og kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma

Kraftverket og kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma. Her er elveløpet grenselinje mellom Askim og Spydeberg kommuner. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over Lierevja på Askim-sida mot Spydeberg med garder som Torp, Skoro og Holm. Hovedmotivet er imidlertid kraftstasjonen (til venstre) og dammen med lensa som ledet fløtingsvirket inn mot tømmerrenna som skulle ta stokkene trygt forbi de hindringene som var bygd i elveløpet med henblikk på kraftproduksjonen. Fram mot inntaksområdet for tømmerrenna lå det dei stivlense - et traktformet flytende stengsel - som skulle lede tømmeret inn mot renna. Den dagen dette fotografiet ble tatt, ser det ut til at tømmeret har kommet fra Øyeren, cirka 5 kilometer lengre oppe i elveløpet, i «sopper» eller «moser». Denne praksisen forekom når det var vestavind. Renna hadde imidlertid ikke kapasitet til å ta buntet tømmer, så «grimene» (vaierbindsler) som holdt mosene ihop måtte løsnes, før stokkene kunne mates på renna. Vannreservoaret var verdifullt både for kraftproduksjonen og fløtinga, og Glomma fellesfløtingsforening hadde ikke lov til å tappe mer en 15 kubikkmeter i sekundet på renna. Den var cirka 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk gjennom en tunnel som var sprengt inn i fjellet nordvest for kraftverket. Nedenfor gikk renna i åpent lende før den dreide tilbake mot elveløpet på et sted der det var greit å føre tømmeret ut i det rennende vannet igjen. Ved effektiv mating kunne fløterne ekspedere 12 000 tømmerstokker i timen gjennom denne renna

Kraftverket og kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma. Her er elveløpet grenselinje mellom Askim og Spydeberg kommuner. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over Lierevja på Askim-sida mot Spydeberg med garder som Torp, Skoro og Holm. Hovedmotivet er imidlertid kraftstasjonen (til venstre) og dammen med lensa som ledet fløtingsvirket inn mot tømmerrenna som skulle ta stokkene trygt forbi de hindringene som var bygd i elveløpet med henblikk på kraftproduksjonen. Fram mot inntaksområdet for tømmerrenna lå det dei stivlense - et traktformet flytende stengsel - som skulle lede tømmeret inn mot renna. Den dagen dette fotografiet ble tatt, ser det ut til at tømmeret har kommet fra Øyeren, cirka 5 kilometer lengre oppe i elveløpet, i «sopper» eller «moser». Denne praksisen forekom når det var vestavind. Renna hadde imidlertid ikke kapasitet til å ta buntet tømmer, så «grimene» (vaierbindsler) som holdt mosene ihop måtte løsnes, før stokkene kunne mates på renna. Vannreservoaret var verdifullt både for kraftproduksjonen og fløtinga, og Glomma fellesfløtingsforening hadde ikke lov til å tappe mer en 15 kubikkmeter i sekundet på renna.  Den var cirka 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk gjennom en tunnel som var sprengt inn i fjellet nordvest for kraftverket.  Nedenfor gikk renna i åpent lende før den dreide tilbake mot elveløpet på et sted der det var greit å føre tømmeret ut i det rennende vannet igjen. Ved effektiv mating kunne fløterne ekspedere 12 000 tømmerstokker i timen gjennom denne renna.

Kraftverket og kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma.

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Ljøstad, Ole-Thorstein.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names De Ha in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Maker
Ljøstad, Ole-Thorstein
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op De Ha – names De Ha in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.