Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma)

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet står en mann med en langskaftet fløterhake som han brukte til å rette tømmerstokker som fløt skeivt inn over inntaksskuffen mot tunnelen i det bakenforliggende fjellet

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma).  Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord.  På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind.  Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren.  Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren.  Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep.  På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover.  Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet.  Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss.  Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.  På dette fotografiet står en mann med en langskaftet fløterhake som han brukte til å rette tømmerstokker som fløt skeivt inn over inntaksskuffen mot tunnelen i det bakenforliggende fjellet.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma).

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Ljøstad, Ole-Thorstein.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names De Ha in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Maker
Ljøstad, Ole-Thorstein
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op De Ha – names De Ha in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.