Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

Fra den vestre armen på lensa som skulle lede tømmeret mot inntaket til…

Fra den vestre armen på lensa som skulle lede tømmeret mot inntaket til tømmerrenna forbi Solbergfossen i Negdre Glomma. Dette var et traktformet, flytende stengsel som skulle lede fløtingsvirke som kom flytende fra innsjøen Øyeren, om lag fem kilometer høyere oppe. Poenget var å skjerme inntaksbassenget til kraftstasjonen, som lå på Askim-sida av vassdraget, og overløpet sentralt på dammen, og i stedet få stokkene til å bevege seg mot renna som var bygd på Spydeberg-sida av elevløpet. Dette var ei såkalt «stivlense», konstruert slik at det ikke skulle oppstå utposninger på lensa når den inneholdt mye tømmer. Flåtegangene (en av dem ses sentralt i dette fotografiet) var arbeidsplattformene til tømmerfløterne, som ved hjelp av langskaftete haker forsøkte å få stokkene til å flyte mot renneinntaket. «Påstikkinga» begynte litt utpå våren og pågikk til seint på høsten, og anlegget kunne være bemannet døgnet rundt. Derfor var det viktig at lenseanlegget hadde elektrisk energi, både til belysning og til drift av en såkalt strømdanner. Strømdanneren skulle påskynde ekspedisjonshastigheten, som ellers ville blitt lav. Det var nemlig viktig at tømmerrenna ikke brukte for mye av det oppsamlede vannet som ellers skulle drive turbinene i kraftstasjonen. Med beskjedent vanninnsig i renna ble det heller ikke noe kraftig strømdrag i det innlensete området. Derfor var det installert en kraftig, elektrisk drevet propell, under vannskorpa i den øvre delen av lenseområdet. Den ble drevet av en elektrisk motor

Fra den vestre armen på lensa som skulle lede tømmeret mot inntaket til tømmerrenna forbi Solbergfossen i Negdre Glomma. Dette var et traktformet, flytende stengsel  som skulle lede fløtingsvirke som kom flytende fra innsjøen Øyeren, om lag fem kilometer høyere oppe. Poenget var å skjerme inntaksbassenget til kraftstasjonen, som lå på Askim-sida av vassdraget, og overløpet sentralt på dammen, og i stedet få stokkene til å bevege seg mot renna som var bygd på Spydeberg-sida av elevløpet. Dette var ei såkalt «stivlense», konstruert slik at det ikke skulle oppstå utposninger på lensa når den inneholdt mye tømmer. Flåtegangene (en av dem ses sentralt i dette fotografiet) var arbeidsplattformene til tømmerfløterne, som ved hjelp av langskaftete haker forsøkte å få stokkene til å flyte mot renneinntaket. «Påstikkinga» begynte litt utpå våren og pågikk til seint på høsten, og anlegget kunne være bemannet døgnet rundt. Derfor var det viktig at lenseanlegget hadde elektrisk energi, både til belysning og til drift av en såkalt strømdanner. Strømdanneren skulle påskynde ekspedisjonshastigheten, som ellers ville blitt lav. Det var nemlig viktig at tømmerrenna ikke brukte for mye av det oppsamlede vannet som ellers skulle drive turbinene i kraftstasjonen. Med beskjedent vanninnsig i renna ble det heller ikke noe kraftig strømdrag i det innlensete området. Derfor var det installert en kraftig, elektrisk drevet propell, under vannskorpa i den øvre delen av lenseområdet. Den ble drevet av en elektrisk motor.

Fra den vestre armen på lensa som skulle lede tømmeret mot inntaket til….

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Ljøstad, Ole-Thorstein.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names De Ha in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Analyse
✦ Geanalyseerd met een taalmodel (LLM) – samenvatting en labels uit de brontekst, nog niet door een mens gecontroleerd
Maker
Ljøstad, Ole-Thorstein
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op De Ha – names De Ha in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.