Zorgvuldig samengesteld, met bronvermelding – deze verzameling is automatisch bijeengebracht, met samenvattingen en labels van een taalmodel (LLM), en verwijst voor elk object naar de bron. Zo werkt het
← terug naar de collectie

En tømmerfløter med en langskaftet hake, fotografert på en av flåtegangene på…

En tømmerfløter med en langskaftet hake, fotografert på en av flåtegangene på stivlensa mot tømmertunnelen som skulle føre fløtingsvirket som kom flytende på Glomma forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Askim. Bak ham ser vi en del av det virket som skulle ledes gjennom den nevnte tunnelen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma

En tømmerfløter med en langskaftet hake, fotografert på en av flåtegangene på stivlensa mot tømmertunnelen som skulle føre fløtingsvirket som kom flytende på Glomma forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Askim. Bak ham ser vi en del av det virket som skulle ledes gjennom den nevnte tunnelen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren.  Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren.  Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep.  På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover.  Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet.  Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss.  Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.

En tømmerfløter med en langskaftet hake, fotografert på en av flåtegangene på….

Dit beeld komt uit de collectie van The Norwegian Forest Museum, vervaardigd door Ljøstad, Ole-Thorstein.

Let op – lage betrouwbaarheid. Toegelaten op een zwakke aanwijzing (bijvoorbeeld alleen een tekstvermelding); de plaats is niet onafhankelijk geverifieerd. (grond: names De Ha in passing (no competing place))
Bron
The Norwegian Forest Museum
Betrouwbaarheid
laag
Analyse
✦ Geanalyseerd met een taalmodel (LLM) – samenvatting en labels uit de brontekst, nog niet door een mens gecontroleerd
Maker
Ljøstad, Ole-Thorstein
Rechten
CC BY-NDlicentie ↗wat mag ik hiermee?
Origineel
bekijk bij de bron ↗

Verankerd op De Ha – names De Ha in passing (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.