Alm (Ulmus glabra) i kulturlandskap på eiendommen Austigard i Eikesdalen…

Alm (Ulmus glabra) i kulturlandskap på eiendommen Austigard i Eikesdalen Nesset i kommune i Møre og Romsdal fotografert i 1968. Treet sto midt på et jorde, der det på opptakstidspunktet var høstet gras som ble tørket til høy på hesjer med lengderetning som følger et svakt fallende terreng. Almen sto noenlunde midt mellom to hesjer. Nedenfor jordene ser vi bebyggelsen på et par små gardsbruk. På den andre sida av dalen var det bratte fjell med tett lauvskog nederst mot dalbotnen, og skrinnere vegetasjon høyere oppe. Da fotografiet ble tatt ble det sagt at treet hadde stått der siden omkring 1880. Treslaget alm later til å ha kommet til Norge i den postglasiale varmeperioden for 7 – 8 000 år siden. Mengden alm i pollenundersøkelsene avtar ved overgangen fra eldre til yngre steinalder 8for 5 – 6 000 år siden), altså i forbindelse med skiftet fra en kultur basert på jakt, fangst og sanking til en kultur der feavl og åkerbruk ble dominerende økologiske tilpasninger. Den vanlige forklaringa på dette har vært at friske almegreiner kan ha vært brukt både til dyre- og menneskeføde. Alm bør ha en middeltemperatur på drøyt 11 plussgrader i perioden juni-september for å trives. Slike klimakrav tilfredsstiller mange lavlandsområder i Sør- og Midt-Norge. Alm vokser vilt helt nord til Beiarn. Treslaget vokser fortrinnsvis på steder der det er næringsrik jord med frisk råme, og gjerne i sørvendte lier, gjerne i bestand med andre lauvtreslag. Alm var et påakta treslag, ofte planta som tuntre. Også på andre steder ble almetrær stelt med sikte på bruk av bark og lauv. Mange skal ha brukt almebark for å drøye brødmjølet, blant annet under nødsåra i perioden 1807-1814. Både barken (skav) og lauvet (beit) ble høstet som husdyrfôr, blant annet til kyr og griser. Fra det miljøet der dette fotografiet er tatt skriver kulturhistorikeren Bjørn Austigard: «Almen var ein rikdom for bøndene, men som rimeleg kan vere, hadde ikkje alle gardane like mykje almeskog. Mange planta derfor alm nære husa, slik at han kunne vera lett å få tak i. Men han vaks seint, og somme kjøpte derfor all almen som voks i ein spesiell skogteig. Eit døme på dette har vi frå Austigard. I 1818 selde Tosten Haagensen Østigaard almen i to skogteigar, og retten til å bruke almen i den tridje, til grannen sin, Jon Larsen Østigaard. Det blir spesifisert at «ved Skoven forstaaes allene Almskov, thi den anden paa disse Teiger værende Skov følger ikkje med dette Kjøb, men allene Almskoven. » Dette sitatet er gjengitt i Knut Nedkvitnes og Johannes Gjerdåkers bok «Alm i natur og tradisjon», der vi også finner et fotografi av dette treet (side 73) med følgende undertekst: «Almen står i Austigard, Eikesdalen, Møre og Romsdal, på dyrka mark er «freda» av folka på garden. Den vart sett på som eit «heilagt» tre. Gamle Torstein Austigard sa: «Eg vil inderleg håpe at me aldri blir så fattig at me må hogge almen for å berge føda. »

Verankerd op Almen – names Almen in its own title (no competing place). Het onderschrift is automatisch opgesteld uit de metadata van de bron en is nog niet door een mens gecontroleerd.